En hjertesak av Tor Åge Bringsværd

Novellen under er en av Bringsværds tidligste og ble skrevet i 1966. Se omtalen om novellen om da Dagbladet i sin tid refuserte denne da de selv hadde som slagord "tør der andre tier"

Etter at angrepet på Normandie var slått tilbake og England hadde kapitulert, trakk endelig amerikanerne seg ut av Europa. (Det har siden hersket det beste forhold mellom våre to land. Sieg Heil.) Uten sine allierte sto bolsjevikene maktesløse overfor våre tapre panserdivisjoner. Frigjøringen av Russland ble fullført samme høst. Den store germanske fred senket seg over Europa. Det tyske folk under vår elskede fører (Heil Hitler) hadde reddet verden fra den sionistiske og kommunistiske fare. Eller som dr. Goebbels så vakkert sa det under avdukingen av Luftwaffe-monumentet foran Buckingham Palace ( – en tysk ørn med bomber i klørne. Til minne om dem som ga sitt liv i luftkampene over London. Monumentet er reist for midler innsamlet blant takknemlige walisere): “Det skjer og har skjedd at Gud legger EN HEL VERDENSDELS SKJEBNE i hendene på ett enkelt folk. Jeg er glad og stolt over å vite at Tyskland VISTE SEG VERDIG et så stort oppdrag. Falske og UDUGELIGE ledere førte våre broderland MOT STUPET. Europa vandret I SØVNE, men én var våken, ÉN så den fare som truet, vi vet alle hvem jeg sikter til. Skulle Tyskland rolig se på at SIONISTISKE HELVETESHUNDER GNAGET KJØTTET AV EUROPAS KNOKLER? VI VIL ET FRITT EUROPA!”

De gamle ledere og statsmenn fikk sin velfortjente straff. Alle eksilmonarker ble satt under husarrest i Liechtenstein. Hakekorset vaiet rent og fritt over et samlet Europa.

I 1950 tvang amerikanerne Japan til kapitulasjon, og året etter delte Føreren og president McCarthy verden mellom seg. Amerika fikk Asia, vi fikk Afrika.

Årene som fulgte medførte en jevn økonomisk vekst, full sysselsetting og et velordnet trygdeapparat. Arisk kunst og kultur ble oppmuntret og subsidiert. Våre forskere nådde utrolige resultater.

Berlin 16.november 1966

HAN FIKK ET NYTT HJERTE

Historiens første hjertetransplantasjon fant sted for to dager siden på Grosse Freiheit-sykehuset i Berlin. Den 25 år gamle murermesteren Carl von Kramstadt, som led av uhelbredelig hjertesvikt, fikk et nytt hjerte onsdag kveld. Det nye hjertet ble tatt fra et svin. Von Kramstadts legeme ble først kjølt ned, samtidig som man åpnet brystet på svinet i rommet ved siden av. Svinehjertet ble satt i forbindelse med en hjerte-lunge-maskin som pumpet avkjølt blod gjennom det. Etter at hjertet var tatt ut, ble det lagt i en bolle med is og båret til rommet hvor von Kramstadt lå. Hans eget hjerte var da fjernet, og han ble holdt i live ved hjelp av en annen hjerte-lunge-maskin. Da det nye hjertet var overført, ble legemet og blodet oppvarmet, og hjertet begynte å slå av seg selv. Operasjonen betegnes som meget vellykket.

I går og i dag har von Kramstadt tatt til seg flytende føde, hovedsakelig glykose og vann. I dag tidlig hvilte han i et oksygentelt, som vil bli hans oppholdssted også i de nærmeste fire døgn.

Vår 2. Fører har sendt sykehuset sine gratulasjoner og lykkeønsket dem med operasjonen, som han betegner som “en seier for arisk vitenskap”.

– De ledet operasjonen, professor Winker. Er De fornøyd?

– Vi er alle godt fornøyd. Heil Hess.

– Er pasienten utenfor fare?

– Ingenting kan gå galt. Vi har alt under kontroll. Og lang erfaring. Med svin. Allerede i 1964 overførte vi et hjerte fra et svin til et annet. I de siste par årene har vi endog vært i stand til å kryssbytte. Det som gjør denne transplantasjonen til noe mer enn en ren rutineoperasjon er at vi for første gang har med et menneske å gjøre.

Og hvis det likevel skulle …

Så er det – Heil Hess – mulig å gi ham enda et nytt hjerte. Von Kramstadt har en ordinær blodtype. Og svin er det nok av.

Politiet hadde satt i verk strenge sikkerhetstiltak i området omkring sykehuset. Politibiler kontrollerte trafikken i gatene, og det ble holdt vakt ved alle dører. Hverken journalister eller fotografer fikk slippe inn. Man fryktet demonstrasjoner når det ble kjent at en arier var blitt “besudlet” med et svinehjerte. Men berlinerne tok nyheten med fatning. Gallupundersøkelser viser at den jevne mann er imponert over den medisinske bedriften, og som en husmor uttrykte det: “Det er da bare fint at svin kan brukes til noe virkelig nyttig!”

Professor Winker har gjort seg til talsmann for opprettelsen av “Grisehus” i tilknytning til flere hospitaler. I disse “grisehusene” er det meningen å avle svin som skal levere organer for transplantasjon til mennesker. Svinehjerter og menneskehjerter har anatomisk sett mye til felles, sier professor Winker, og man burde kunne avle svin med samme kroppsstørrelse som normale ariere.

Føreren har allerede gitt planen sin tilslutning. En komité er nedsatt. Den skal velge ut de tolv europeiske byer (en for hver av de tolv apostler) som har den best mulige strategiske beliggenhet for opprettelse av “grisehus”. Det hele skal koordineres ved hjelp av et elektronisk dataanlegg som vil lagre alle opplysninger om organer det er behov for og hvor de er å finne.

Jæren våren 1984

Janos Warsyak trente to timer hver dag. Han var en sunn og kraftig nittenåring. DE var fornøyd med ham. Janos forsto såpass.

DE var glad i ham og passet på at han fikk god mat og nok av søvn. DE passet på alle de andre i leiren også.

Janos var glad i DE. Han kunne ikke snakke. Det var også noe bare DE kunne. Men han visste at hvis han slo hælene sammen og strakte en hånd i været, ville DE le av ham, klappe ham på hodet og si: “Gutes Schwein … gutes Schwein.”

Gjengitt digitalt etter tillatelse fra forfatteren